Hvorfor forstår nordmenn svensk bedre enn svensker forstår norsk?

Melita Cegur

Som student i svensk ved Universitet i Zagreb som bare har studert norsk i ett år, var jeg litt redd for at ingen vil forstå min norsk (med noen svenske ord og endelser!) her i Bergen. Til min overraskelse la jeg merke til at mange her kan forstå meg veldig godt. På den andre siden har jeg hatt noen problemer med å forstå nordmenn, spesielt når de snakket raskt. Denne situasjonen minnet meg om noe jeg hørte for noen år siden på en forelesning i svensk lingvistikk – at nordmenn forstår svensk bedre enn svensker forstår norsk. Jeg bestemte meg for å undersøke hva årsakene til det er, og for å dele det med dere.

Norsk og svensk er, som vi alle vet, „nabospråk“ – språk som regnes som forskjellige språk av nasjonale og politiske årsaker, men som likevel er gjensidig forståelige. I de siste 50-årene har det blitt utført flere undersøkelser om talespråkforståelsen. Resultatene viser at nesten 80 % av nordmenn forstår svensk uten vanskeligheter, mens færre svensker forstår norsk (omtrent 60 %).

En årsak til dette er at Sverige var det dominerende landet i Norden i mange hundre år, og derfor var det ikke nødvendig for svensker å lære norsk. Dessuten er det språklige klimaet annerledes i Norge. Takket være to offisielle skriftspråk med mange former å velge blant og et stort antall dialekter, som er en viktig del av identiteten til nordmenn, har nordmenn blitt flinke til å oppfatte språklige likheter og forskjeller. På den andre siden har svensk vært et veldig stabilt og regelbunden språk siden Storhetstiden (1600-tallet). Riksnormen for talemålet (å snakke som man skriver) har bidratt til at dialektene har blitt svekket. Derfor har det blitt vanskeligere for svensker å merke nyanser, dvs. å forstå norsk.

Selvfølgelig spiller språktrekk en viktig rolle for forståelsen. For det første fins det to lydkombinasjoner i norsk som er problematiske for svensker: kv-lyden (som i “kvit“) og de norske diftongene (som har blitt redusert i svensk, f. eks “bein“ har blitt til “ben“). Dette forklarer hvorfor svensker har større vanskeligheter med å forstå nynorske dialekter enn bokmål. For det andre har svensker større problemer med bøyningsendelser. Svensk har endelser på –ar, -or, og –er, mens bokmål bare har e-endelser på disse stedene. Det er lettere for nordmenn å merke likheten mellom svensk og nynorsk på dette området. Men likevel ligger det største problemet i ordforrådet. Her finns det to problem: ordene som er så forskjellige at de må slås opp i en ordbok og identiske ord med en annen betydning (“falske venner“, se tabellen).

ORD	NORSK BETYDNING	SVENSK BETYDNING
rar	merkelig	søt, hyggelig
rolig	stille	morsom, kul
eventyrlig	spennende	risikabel
semester	halvdel av studieår	ferie
snål	merkelig	gjerrig

Når de snakker med svensker eller dansker, er nordmenn i en veldig gunstig situasjon. De har det meste av uttalen felles med svensker og det meste av ordforrådet felles med dansker. Med andre ord kan nordmann lettest forstå sine naboer. I den norske skolen leser elevene svenske og danske tekster på originalspråket. I den svenske og danske skolen gjennomføres den samme språkpolitikken. Å bli kjent med naboens litteratur og språk er en viktig del av den nordiske kulturavtalen.

Om du vil se korte filmer om de tre nabospråkene eller teste kunnskapene dine i en quiz, besøk nettsiden Nordiskesprak.net